Skogens diktere.

Innimellom er det fint at vi setter oss ned og tenker. Tenker litt over at vi lever i nuet, og man vet aldri hva morgendagen vil bringe.


Vi har flere diktere som har tatt opp dette temaet.

Hans Børli sin junikveld har jeg blitt veldig glad i

JUNIKVELD
Vi sitter i slørblå junikveld

og svaler oss ute på trammen.

Og alt vi ser har dobbelt liv,

fordi vi sanser det sammen.

Se - skogsjøen ligger og skinner

rødtav sunkne solefalls-riker.

Og blankt som en ting av gammelt sølv

er skriket som lommen skriker.

Og heggen ved grinda brenner så stilt

av nykveikte blomsterkvaster.

Nå skjelver de kvitt i et pust av vind,

- det er som om noe haster...

Å, flytt deg nærmere inn til meg

her på kjøkkentrammen!

Den er så svimlende kort den stund

vi mennesker er sammen.

Hans Børli

I dag kom jeg over et dikt av Hans Ludvig Fredheim fra Odalen.

Stønna

Ta vare på stønna
slæpp`a inn når`a banker på
Rødd plass åt døkk midt i søkna,
før stønna er her og nå

Le`a sætta sæ litt nedpå
uansett håssen`a er,
noe har`a å gi dæ
det er dæffer ho er her

Ta godt vare på stønna
og takk før den tida ho satt,
før akkurat denne eine ,
ho kommer aldri att

Du trudde lengi at stønna
var nåe du skulle få
bære du engong vart ferdig
med det du dreiv på med nå.

Du fekk aldri tid tel å oftne
de gongen da ho banke på,
og skjønte for seint at stønna
støtt er her og nå

Hans Ludvig Fredheim